Bak Jens Stoltenbergs forsøk på skremsler om Høyres forslag om moderate skattelettelser ligger egentlig en motvilje mot effektivisering. Skattelette er nettopp et viktig virkemiddel for en ny og mer bærekraftig tilnærming til forvaltning av fellesskapets midler, som Høyre ønsker.

Moderate skattelettelser i forhold til norsk økonomi

Høyres forslag om 25 milliarder kroner i skattelettelser er verken noe stort beløp i forhold til norsk økonomi eller statens eget budsjett. Høyre tar mål av seg å finne effektivitetsgevinster og omprioriteringer for et beløp over en 4 års periode som tilsvarer 2,5% av offentlige utgifter på 1037 mrd. kr, og under 1% av samlet årlig verdiskaping (BNP) på nærmere 3000 mrd. kr. Er det en urimelig og urealistisk ambisjon egentlig som truer offentlig velferd ? Er det uhørt som utgangspunkt for å sikre noe mer effektivisering og omprioritering av fellesskapets verdier?

Mulig å finansiere innen årets budsjett

Selv innen årets budsjett er det plass for skattelettelser. Regjeringen setter skattelette opp mot offentlig velferd ved å anta at enhver krone i lettelse gir tilsvarende mindre velferd. Det er en tvilsom antagelse. Høyres forslag innebærer skattelettelser på 6 mrd.kr per år, tilsvarende usle 0,5% av samlede offentlige utgifter. Alle forstår at gjennom effektivisering og prioritering så er et slikt beløp overkommelig uten forringelse av det offentlige tjenestetilbudet. Men på grunn av kompleksitet så forutsetter en grundig omprioritering at et parti sitter i regjering. Derfor må Høyre få den anledning før partiet kan dokumentere i detalj hvordan.

Men det bør ikke være tvil om at det er realistisk innen et romslig budsjett, og også sett i forhold til andre usikre forutsetninger når et statsbudsjettet vedtas, for eksempel hva gjelder skatteinngang og forventet oljepris. For eksemple er skatteinngangen i først halvår hele 26,5 mrd. kr høyere enn året før. I tillegg vil en oljeprisrealisering som ligger ca. USD 10 per fat lavere enn antatt utgjøre ca. 30 mrd. kr i lavere kontantstrøm for staten.

For det tredje så kan Høyre innfri alle skattelettelsene umiddelbart og fortsatt holde seg innenfor handlingsregelen i 2013. Statsbudsjettet viser allerede 26 mrd.kr i mindre bruk av midler fra petroleumsfondet i forhold til handlingsregelen på 4%s avkastning.

All skatteinngang må ikke nødvendigvis beholdes av staten

All økt skattepotensial siden 2009 har i sin helhet gått til det offentlige. I tillegg kommer økte bompenger og andre såkalte brukerbetaligner. Stoltenbergs “null skatteøkning prinsipp” er om satsene, for i realiteten har det offentlige skaffet seg enorme inntektsøkninger i denne perioden der veksten har vært god grunnet unaturlig gunstig aktivitet i oljeindustrien.

I et lengre perspektiv må skattelettelser ses på i sammenheng med veksten i statsbudsjettet og det spillerom som ligger i voksende skatteinntekter ved god økonomisk vekst. Staten har siden Jens Stoltenberg tok over som statsminister i 2005 økt utgiftene med hele 400 mrd. kr i nominelle beløp. Bare siden 2009 har den sittende regjeringen valgt å la den enorme veksten i økte skatteinntekter på 224 mrd. kr gå i sin helhet til økte offentlige utgifter! Statsbudsjettets totale utgifter har vokst med 234 mrd. kr og er nå på hele 1335 mrd. kroner. Både lønnskostnader og stønader har økt med hele 82 mrd. kr hver! Høyres forslag innebærer at bare en liten del av skattepotensialet som skapes av økonomisk vekst tilfaller dem som skaper den, nemlig private bedrifter og enkeltindivider. Med 25 mrd. kr i skattelettelser i forrige periode ville Høyres forslag innebære at 10% av økte skatteinntekter ville gått tilbake til det private samfunn, mens 90% ville gått til det offentlige.

Uten økning i offentlige avgifter kunne en teoretisk avvikle hemmende skatter

En mer balansert tilnærming der vekst i verdiskaping ble bedre fordelt mellom produktiv sektor og offentlige utgifter kunne jo vært å se på kombinasjoner av lettelser i arbeidsgiveravgift på 140 mrd. kr, og formueskatt på 21 mrd. kr og toppskatt på 21 mrd. kr, i stedet for ren utgiftsvekst i det offentlige. Selv om det er urealistisk er det tankevekkende at alle disse skattene kunne blitt avviklet hvis de offentlige utgiftene hadde blitt holdt stabile. I et slikt perspektiv er Høyres skattelettelser et ytterst lite og beskjedent skritt i retning av begrensing i det offentliges økte utgifter og skatter og avgifter.

Skattelettelser er et virkemiddel for en mer effektiv stat

På lengre sikt er skattelettelser en investering som øker verdiskapningen i næringslivet. Ved å begrense bevilgninger tvinger skattelettelser frem alternativer til rene bevilgninger, modernisering og effektivisering, samt økt arbeidsproduktivitet i leveranser av offentlige tjenester. For land med høyt skatte- og kostnadsnivå som Norge, så bidrar skattelettelser til sterkere vekstkraft i økonomien. Samlede offentlige skatter og avgifter på 1235 mrd. kr utgjør allerede et foruroligende stort beløp, og tilsvarer hele 45% avFastlands-Norges verdiskaping. Her er heller ikke det offentliges bompenger inkludert.

Tross store naturrikdommer har vi utnyttet samtlige skattemuligheter og har høye satser

Tross store naturrikdommer og oljefond har Norge høye skatter på arbeid, høy momssats, eiendomsskatt, formueskatt, arveavgift, relativt høy selskapsskatt, høye særavgifter og nå bompenger for standardveiforbindelser! Vi vet jo, at høye skatter og avgifter hemmer økonomisk vekst til en hvis grad. Insentivene for arbeid, sparing og investeringer svekkes, aktørene får mindre igjen for risiko, arbeid og innsats. Konkurranse-forholdene for norske bedrifter svekkes, blant annet av en særnorsk formueskatt. Kapital trekkes mot andre land der avkastningen er høyere.

Vekstfremmende skattelettelser

Motsatt vil lavere formueskatt og arbeidsgiveravgift kunne føre til lavere kostnader og bedre rammevilkår, høyere investeringer og økt sysselsetting. Flere lønnsomme bedrifter og flere i arbeid vil så i neste omgang gi bredere skattegrunnlag. Motstand mot skattelettelser skjuler en svak politisk bevilgningskultur.

Motstand mot selv moderate skattelettelser er uttrykk for en svak politisk kultur

Motstanden mot selv moderate skattelettelser ser derfor ut til å ha sitt utspring i en svak politisk kultur som ikke evner å prioritere eller anerkjenne behovet for bedre rammevilkår for et levedyktig næringsliv. Regjeringspartiene er preget av en bevilgningskultur som fokuserer på hvor mye penger de har og vil anvende på gode formål, snarere enn på forbedringsprosesser og nøkterne vurderinger av hvorvidt satsingen- og ressursbruken har svart til forventningene. Statsminister Jens Stoltenberg må ta ansvaret for denne svake politiske kulturen hvor bevilgninger har blitt et mål i seg selv. Politiske resultater oppnås nemlig ikke uavhengig av faktiske resultater i bruk av fellesskapets midler.

Tiden er overmoden for et maktskifte med en regjering som kan prioritere og effektivisere for å sikre offentlig velferd uten overbeskatning av et privat samfunn. Moderate skattelettelser er en erkjennelse av behovet for å begrense veksten i skatter og avgifter og samtidig sikre viktige velferdsgoder. Det er slik en skal forstå Høyres moderate og realistiske skattelettelser.