Tags

,

I mars 2020 var jeg i Tjernobyl og Prypjat, en avstengt by 10 km fra reaktoren. Det var et mektig inntrykk, omtrent like sterkt som å dra til Auschwitz. Det var kaldt, det var goldt, det var forlatt, det var dødsfarlig gammastråler over alt og det var et museum for kommunismen kollaps. Sånn sett er disse stedene et vitnesbyrd om menneskenes idioti og kommunismens vesen. Jeg tatt bilder som ligger på min Facebook side (se lenke) og har kalt albumet: ” Jeg spytter på kommunismens utstillingsvindu” fordi Tjernobyl ulykken ikke bare var det endelige bevis på kommunismens galskap, men også et vitnesbyrd om nødvendigheten av ytringsfrihet og demokrati der politikere stilles til ansvar. Før en kan hylle demokratiet må en spytte på kommunismen. Jeg gjorde det etterhvert som guidens forklaringer om hendelse demonstrerte det sovjetiske systemets verste sider.
Tjernobyl og Prypjat ble skapt for å være utstillingsvindu for kommunismen. Tjernobyl skulle ha de største reaktorene i Europa og Prypjat skulle bygges som en idealby, med korte avstander, høyere lønninger og alt det menneskene skulle ønske seg, trodde Sovjetunionens Politbyrå. Det var barnehager, det sykehus, det var underholding (en barnepark), det var helt nye leiligheter og bygg, og byen ble bygget nesten i en park med korte avstander. Når katastrofen inntraff bodde det ca. 50 000 mennesker i Prypjat , ca 10 km fra selve reaktorene. Mange mener at ulykken var begeret som fikk Gorbatsjov til å forstå at reformer måtte til, som sådde de første såkorn for kommunismens endelige fall.

Se lenke til full reportasje fra mitt besøk i Tjernobyl 1.mars 2020 – en grå og kald vinterdag. https://www.facebook.com/photo?fbid=10207055818270529&set=pcb.10207055833830918

Det var ikke måte på hvilke drømmer Sovjetledelsen hadde. Tjernobyl reaktorerene av typen RBMK hadde to formål. Først skulle de bidra til produksjon av plutonium for militære formål. Etterhvert skulle de også skaffe Sovjetunionen kraft, masse kraft, selv om design hadde et militært formål. Hver reaktor var på mer enn 1000 MW, den gang de største i Europa, og det skulle bygges 4 stk. Designet var basert primært for eksperimenter og produksjon av plutonium. Og det var dette designet som ikke hadde et radioaktivt beskyttende lokk som beskyttelse når katastrofen inntraff.


Mange har sett HBO serien og guiden bekrefter at mye av det er riktig. En ting er katastrofen, en annen ting er hvordan Sovjetstaten ikke klarte å håndtere denne! Sovjetunionen var helt uforberedt på en slik hendelse, både mentalt, organisatorisk og kulturelt. En slik katastrofe kunne jo ikke skje i arbeidernes paradis med et ufeilbarlig kommunistparti. Hør på disse faktaen om håndteringen av katastrofen.
Gorbatsjov fikk vite om hendelsen først kl. 05 om morgenen neste dag, og den ble presentert som et uhell og brann!
Ingen fattet egentlig den første tiden hvor utrolig sterk strålingen var! Men alle visste det var en reaktor uten beskyttelseslokk! Så selv min sønn ville gjettet risikoen og målt i en slik situasjon!


Ingen målte eller hadde lett tilgjengelig utstyr for å måle hvor sterk strålingen var! (Er det mulig?)
Hvis brannen i reaktoren hadde fortsatt vil den brenne seg ned til kjølevannet og skape en en større eksplosjon som ville spredt høye doser med radioaktivt avfall over store deler av Nord-Europa.
Selv når det ble klart for Sovjetledelsen om hvor alvorlig situasjonen var, så fortsatte myndighetene å bagatellisere hendelsen. Innbyggerne i Prypjat ble bedt om å evakuere først etter to dager! Ingen fikk vite om hendelsen før dette. KGB kuttet alle kommunikasjonskanalene! (Bravo!). Når de først ble bedt om å evakuere ble det presentert som midlertidig og med en “for sikkerhet skyld” forklaring. Da var strålingen så intens at de fleste ville ha dødd hvis de hadde vært der noen dager til. Forespørsel om evakuering av Prypjat ble ikke besvart av Politbyrået før det gikk et døgn! Ukrainiske myndigheter, ble selvfølgelig kortsluttet selv om det var en såkalt egen republikk.


Arbeidere og soldater ble sendt på oppdrag de første dagene uten at de ble egentlig fortalt hvor farlig det var. 70% av disse døde. Den tradisjonelle 1. mai feiringen ble gjennomført i Kyiv og i byene i nærheten som om ingenting hadde skjedd! Guiden har en venninne som har fått varige skader på grunn av ulykken da hun deltok i 1. mai feiringen. Førstesekretæren i Ukrainia tok selvmord etterpå.
Sovjetledelsen klarte knapt å forstå alvoret i situasjonen fordi kanskje ingen turte å rapportere eller at de selv ikke ville, og hold hendelsen under lokk inntil Sverige registrerte store mengder radioaktiv stråling flere uker etter hendelsen. Først da innrømmet Sovjetledelsen situasjonen. Og mye mer!
Det er veldig naturlig å forstå at denne hendelsen kan ha gjort Gorbatsjov mer bestemt på behov for åpenhet, det kjente GLASNOST! Det er i sakens forløp vanskelig å forstå hva som kan forklare alle løgnene, mangel på handlekraft og mangel på forståelse av alvoret. Sovjet har ikke nedsatt en “22-juli” kommisjon såvidt jeg vet. Det burde landet har gjort. Men at hendelsen var en systemsvikt er hevet over tvil. Det forstod vel Gorbatsjov.
Når jeg går gjennom Prypjat her i dag og ser på selve anlegget som har fått en Sarkofag med fransk teknologi, delvis finansiert av Norge og EU, til en kostnad på EUR 2 milliarder (like dyr som NorthConnect) så tenker jeg hele området er et vitnesbyrd om kommunismen. Den er forlatt, den var forkastelig.

Selv om Prypjat det skulle være en mønsterlandsby med de beste arkitekter så har flere bygninger kollapset av seg selv. Alt er forlatt. Døden, løgnen svever i luften. Naturen er ødelagt.

Tjernobyl er død. Det er avstengt et område på 30 km rundt reaktorene, og et indre område med store begrensninger på 10 km. Gjenstander ligger overalt. De er radioaktive, så ingen vil ta dem eller rydde dem bort. En del metall er stjålet dog. Hvor lenge det vil ta før området kan anvendes er vanskelig å fatte. Det blir ikke snarlig i hvertfall. Bildene får tale for seg; det er den forlatte skolen, barnehagen, skuret med Sovjetpropaganda, mange tomme leiligheter der mye er stjålet, bygg som har kollapset. Dere ser fornøyelsesparken, det eneste hotel i byen som ble stedet for de som var utro (leilighetene hadde så tynne vegger at det var umulig å treffes der, visstnok). Det var ingen steder å dra. 20% av befolkningen arbeidet på anleggene, og resten var i service eller hjemmeværende.

Status er ikke oppgjort ennå, men noen hundre døde ganske raskt, men det anslås at 5 million mennesker ble rammet av ulykken, 1.8m er offisielt erklært ofre. Enda flere er rammet og vil få varige men. Enorme områder er ubrukelige og nye smerter og skader oppdages den dag i dag for mange som var i området og som feiret 1. mai i Kyiv, som om ingenting hadde hendt på myndighetenes oppfordring. Se detaljer i denne artikkelen.

https://www.bbc.com/future/article/20190725-will-we-ever-know-chernobyls-true-death-toll

Inne i skogen fant vi også en hemmelig lyttestasjon som skulle avdekke innkommende missiler. Sovjetledelesen var manisk redde for vestlige våpen (det var en kald krig de selv hadde initierte), men var helt udugelige i sine beslutninger for hvordan treffe mottiltak. Anlegget kostet 1,7 mrd rubler den gangen, og kom egentlig aldri i bruk. Det ble testet, men skapte så store interferens med vanlige TV signaler i landet. Og så kom satellitt-teknologi. Totalt mislykket det også!

Den kommunistiske drøm ble et mareritt og området er et stort vitnesbyrd om dette. Kommunismen er død eller er det fortsatt noen som tror på maktkonsentrasjon og tullete drømmer ? Ja, det er fortsatt mange som tror på det kommunistiske paradis, og at lik i grøftekanten på vei dit er ikke så farlig.

Så ja, det er grunnlag for å si Fuck Lenin! Fuck Stalin. Fuck Bresjnev og alle autoritære regimer som bruker alle virkemidler for å behandle makt. Da kan en vel også si Fuck Putin. Det rimer også.